Reise med forviklinger, men vi vil hjem

Mandag 19.4 Her går dagene i ett, så søndag er som mandag med lite variasjon, det er å stå opp, soling, trening, god mat x3 om dagen om vi vil, flott temperatur ute med over 30 grader, og det er bare å vente. Etihad gir god service og vi har ingenting å klage over. Men vi vil jo gjerne hjem... Onsdag 21.4 Det er blitt onsdag, info arkene ligger stadig under døra, Etihad følger godt opp. Og vi er fortsatt her i Abu Dhabi. Vi er flere mennesker som er i samme situasjon, så vi deler erfaringer og gir hverandre praktisk hjelp og trives godt i lag. Et par, Linda & Brandon er fra Belfast & Dublin, på reise hjem fra SA og Btsw. Nydelig par med sans for humor og det gode liv i en alder av rundt 80. Et annet par er fra DK, men bor og jobber i London. Så vi treffes nok ved poolen for vi kommer ikke videre, og skal samme vei. I går var som dagen før når det gjelder gjøremål. Jobber litt med arbeid via mail, leser litt, trener og spiser. I går var treningen en rask runde i noen og 30 grader på den ene halvdelen av en 18 hulls golfbane i nabolaget. Stor bane, men ikke åpnet mer enn halve. Et svært anlegg for å si det slik. Vi får også del i historier fra mennesker som er på vei som oss. Noen mister et bryllup, enten sitt eget eller andres. Foreldre som ikke kan delta i barnas bryllup, noen er på bryllupsreise, noen er på langhelg i Abu Dhabi, og barna er igjen hjemme. Noen blir godt kjent med hverandre, og noen går så langt at de er forelsket...Det er en rolig stemning blant oss, de fleste innser at det er ingenting å gjøre...vi har spist for 1323 AED som er ca 2000,- NOK. Så kommer kostnaden for rommet i tillegg...vi er velsignet! Torsdag 22.04 Utover dagen ble stemningen mer urolig og amper. Grunnen var enkel, luftrommet over EU ble åpnet for mer trafikk, noe alle gikk og ventet på. Så på morgenen fikk alle beskjed om å gå på rommet...javel, satt der i over 3 timer, og ingen telefon. Da viste det seg at fly som gikk ca 1600 var fullt. Så det ble mer pool og prat med venner på hotellet. Så kom deten ansatt og fikk med seg noen som skulle til Dublin. Off they go, inkludert våre venner Linda og Brandon. Så gikk solen ned, og vi nøt de siste stråler i et nærmest tomt poolområde. Middag as usual. Så stakk vi innom infodesken for updates; og der skjedde det saker og ting. Mange fikk vite at deres flight var en uke eller mer frem, og det setter følelser i sving. For mange hadde allerede reist. Så det bel følelser og uro. Staff 1 ordnet en foerbindelse for oss, lovet oss å sjekke ut vår flight. Ok, kom tilbake kl 2300. jeg kom litt over 2200 og ga mer korrekt info, ok, kom tilbake etter 2300. ok, kl 2300 var fyren borte, staff 2 overtok og ba meg gå til nabohotellet og registrere meg der, dvs på ‘an igjen. Litt frem og tilbake i telefon og samtale med staff 2 som gjorde det beste han kunne. Så entret staff 3 rommet og jeg gikk videre med mitt anliggende, enkelt og greit hva var vår flight til MAN Manchester? Så får vi vite at det er ledig plass til FRA/Frankfurt. Det er et spm vi har stilt dem i 3 dager, kan vi fly til Tyskland for det er lettere for oss å komme videre. Staff 3 sier deter langt frem med flight til MAN pga forbindelsen videre til OSL. Men jeg visste at SAS fløy fra MAN de neste dagene. Så; mye frem og litt tilbake, vi besgtemmer oss for FRA. Kutter køen for flyet går om 2 timer, shuttle bussen er gått, taxi venter, Sølvi sover? Vi er ferdig pakket, billett er ok helt til OSL!!! Skjønner??? Gud er god! Så Sølvi vekkes, det pakkes, vi betaler det som er vårt og får taxi som bestilt. En underlig sjåfør, men vi kommer frem. Litt svett og litt frempå, men alt går fint. Så vi er på vei hjem. Sitter nå i FRA, kl er 0926, venter på SK 4756 til OSL kl 1720, beskjed om at deler av Norge er stengt. Vi ber! Gardermoen er åpen, vi blir sjekket inn og det vil gå bra. Billett til KRS kjøpes på nytt hos SAS, dobbel pris sammenlignet med Norwegian, men vi vil jo gjerne hjem. Så nå er det hviletid på et par stoler hver, ventetid og soving. Mye folk i kø, mange artige historier å ta med seg. Ash cloude er et ord vi ser overalt, å være askefast er en spesiell tilstand, og vitsen går om at Island stenger vulkanen når de har fått slettet utenlandsgjelda. Bør være en grei deal for alle! Nå vil jeg sove litt. Jeg kan ikke gjøre noe fra eller til. Hverken med gjeld eller vulkan.