Fra fjell mot hav

Jeg har en stabil kartleser, og takket være henne kom vi frem i god tid. For etter noen mil foreslo jeg å kjøre via Perith, en by vi kjørte innom den første ettermiddagen vii hadde bilen. Men Perith var større enn ventet, så etter 3 km ble det en usving og utpå M4 igjen. Så kom det et skilt med M7 til flyplassen. Det er en tollveg, men det nytter jo ikke å svinge unna. Så ut på M7 fra M4. Og så var det gjort. Vi nærmet oss en annen flyplass... da er det du skal stole på kart og leser. Sølvi turnet dette greit, vi tok M7 til enden der den går over i M5, svingte av mot SYD, betalte noen AUD i cash, holdt oss nesten rolige, og søkte etter den rette flyplassen. Fant vi den, fant vi bydelen Mascot der vi skulle levere bilen innen kl 1600. Og det rakk vi kl 1500. For via M5 kom vi inn i en tunnel vi hadde vært i for 12 dager siden på vei til Blue M,og så var vi der! Helt enkelt liksom. Bil ble tømt, papirer ordnet, tollpenger registrert på nett! (tåpelig). Og taxi bestilt. Den kom ikke, heller ikke den 2. taxien kom så kjapt, så vi var avgårde først kl 1600 med en italiensk nygift mann! Han tok følge til flyplassen. I en taxi som ikke hadde plass til all bagasjen pga at reservedekket lå bak i. Men deter løsninger for alt-nesten. Så fikk vi tilbud om shuttle til hotellet, ja takk! Enkelt og greit...til ventetiden overskred 30 min. Tyrkeren som kjørte ville ikke bare kjøre to passasjerer, og vi ville ikke vente...men vi kom oss til Hilton, pakket ut, satt oss ned. Og en kjapp konklusjon, vi trives best i bushen. Enkelt og greit. Men en god seng i 29. etasje, litt rydding, litt klesvask og roen senker seg også i kveld. Men overgangen og kontrasten til kveld og natten i Megalong Valley er stooor. Det vet vi, og vel så det!