På vei sørover igjen

Middag i en P lomme på HWY#1 Kokken

HWY#1 South

Når du ikke har telt eller motorhome, og bilen ikke rommer så mye...

Så var det kveld, vi hadde planene klare og tok i vei neste morgen etter å ha ryddet oss på plass, alt godt plassert i skap og under benker. For nå var det returen som gjaldt. Tidlig opp, utsjekk innen kl 10, og off we go. Vi hadde håpet på en soldag i Airlie Beach slik at vi kunne sole oss på dagen, kjøre på kvelden og få max ut av alt. Men regnet kom, det regnet som aldri før og vi tok i vei. Nå visste vi jo hvor vi skulle, hadde vært der før. Mil etter mil med flott og mektig natur. Lite trafikk. Ferietid og påskedag. Men vi holdt trøkket oppe. Navnene kjente vi igjen, men avstander og detaljene hadde ikke satt seg. Feks at vi på vei opp spiste frokost i Gympie? Men midt på dagen var det pause – og sol, strandhogg i Overview. Enkelt og greit. 2 t i sol er bonus på alle måter. Parkerte ved veien, spaserte 30 m så var du der. Overview var en vei på 1 km med hus og sjø på den ene siden og highwayen på den andre. Ikke mer - ikke mindre. Men sol og strand hadde de. Vi fòr videre. Var stadig på utkikk etter kenguruer. Vi så mange. Den ene var i livet og stod ved et tre ute på et av de mange store gressengene. De andre var flade i hauet, og forresten i resten av kroppen etter å ha passert over veien samtidig som noen har kjørt på tvers av gangretningen. Ikke mye å skryte av. Mange dyr lå igjen langs veien. Kuene som gresser er jo gjerdet inne, heldigvis. Tenk deg så mange mil med gjerde...hele veien. Utrolig, men hele strekket vi har kjørt var med gjerde på begge sider. Men når en kjører slik så går tanken tom og vi må fylle diesel. 1.3 AUD / liter sånn ca eller litt mindre. Men det går mye. Den ene plassen ble jeg ønsket tilbake. Og når jeg så fortalte at jeg kom nok ikke tilbake ble dama litt satt ut. Så jeg måtte forklare detaljene, og da ble hun ikke mindre satt ut. En annen ting på veien er mat. I går var det full middag langs veien. Dolmio, kjøttdeig og pasta i en parkeringslomme. Deilig, smakfullt, god temp i luften, nydelig solnedgang, med andre ord max. Så ble det plutselig mørkt og insektene kom kjapt; de som biter. Alle mann inn med bord, stoler, oppvask og restene av middagen. Men likevel et godt minne. Så fòr vi videre, så langt øyet rakk (selv om det nå var beksvart) og så lenge øyet var åpent. Kl 2139 var det slutt, vi fikk annonsert en rasteplass og derfor var det natta. Senga var klar, sov godt. Og det gjorde vi, det ble faktisk litt kaldt og vi lå oppe på dyna. Så kl 0614 var sjåføren i gang, kartleseren er permittert på den tiden av døgnet, og vi var på vei videre etter 68 mil dagen før. Nå var målet Marychidoore før frokost. Det rakk vi ikke, veien er alltid litt lengre enn det skiltene sier. Og tanken gikk nesten tom. Men vi kom frem og vel så det. Sola var god og varm, stranda ventet, byen var mye større enn ventet, men trivelig. Så det ble noen timer med sol, god farge (løsningen er å ikke smøre seg bort) og nydelig strand med mye folk som koste seg med brett, kiting, bading og soling. Og vi slo følge og koste oss vi også. Så ble det ettermiddag, sola var på hell, og parkeringen tok en ende. Via en internett kafe fikk vi tak i en adresse til ywam, og samtidig sjekket mail. Adressen var ekte nok, men ikke den rette. Men vi traff en ekte ywam’er som hjalp oss via andre til de husene og det området hvor Elisabeth hadde vært. Det kaller vi velsignelser. Vi traff nye hyggelige stab, som hjelp oss til rette hus. Så da fikk vi sett stedet hvor Elisabeth bodde og hilst på folk, for så å ende opp i en hage med tilgang til dusj. Nydelig. Nå kan vi reise videre til Brisbane. De folka Elisabeth hadde vært mest sammen med traff vi ikke. De var på outreach eller andre steder. Så er det middag, scrambled eggs and ham. Og knekkebrød, tomat, agurk og en nydelig cheddar. Forberedelser til Brisbane før natta må vi også gjøre. See you.