Kjære dagbok. Det er tirsdag 30.mars og vi sitter i vår bobil i The Entrance i NSW, en av de 7 statene i Australia AU. Det har vært en regntung dag, kl er 7pm og vi har sovet hele dagen... men for å begynne med begynnelsen. Vi reiste fra KRS lørdag morgen, Peter kjørte oss ut. Koselig å ha besøk av Peter med tid til prat. Det var en flott dag der vi hadde forventninger til tur og ferie down under. Det ble noen timers venting i OSL, da kom Christina og besøkte oss i en kaffebar. Trivelige timer sammen. Hun er jo god til å preke. Så ble det SAS til Frankfurt FRA om ettermiddagen 1640. Frankfurt i rute og innsjekking på Etihad, the leading airways gikk som smurt, lang kø, we hate it, så vi stod der og ventet...så så et av personale som åpnet innsjekkingen vårt ark med online innsjekk. Så da var vi i en en annen kø, og vips så var vi sjekket inn. Køen med omtrent 100 passasjerer var like lang. Ikke for at vi kommer fortere på flyet eller fortere frem, men det hjelper å slippe køen. (vi hadde ikke sjekket inn online, men det gikk likevel). Så var vi i rute til Abu Dhabi, de forente arabiske emirater UAE. Stort fly og søte vertinner. Nå begynte jo tidsforskjellen. Vi startet kl 2210 fra FRA, og var i Abu Dhabi kl 0750 lokal tid, men flyturen tok bare 6 timer ca. Og verre skulle det bli på vei til AU. For det var en flytur på ca 15 timer med nye 7 timers forskjell. At det går an å sitte 15 t uten å gjøre noe fornuftig overhodet er godt gjort. Vi så film ja, vi spiste ja, men utover det, nothing. Utrolig. Men hode og kropp ville ikke mye annet. Samtale var ikke interessant. For jeg kjente bronkitten sitte godt fast, nesa rant, hodet svimlet, og formen var ikke in shape til å gjøre annet enn å sitte. Og der satt vi, en lang tur var det. Må vi hjem igjen? Det får vi se på. I går etter ankomst var det toll, kontroll og vel så det. I AU er det likt som i USA, de skal vite alt om dem som kommer. Og det er greit det, vi har jo ikke noe å skjule. Og denne gangen sa vi i fra om maten vi hadde tatt med. Og det gikk glatt og enkelt. Men vi var jo ikke alene, hverken i toll eller taxikø. Men vi kom oss opp til utleiebyrået som hadde bilen klar. Og etter formaliteter så var vi på vei. Men vi lærte oss at om du skal til høyre, så ikke ligg i venstre fil. Sånn går det når sjåføren ikke lytter til kartleseren. Å kjøre på feil side er en ting, å gire H-gir på feil side er en annen ting, å diskuterte en reisebeskrivelse til Blue Mountain med kartleseren er en tåpelig ting. Men vi var i feil fil og det frister ikke å skifte over 3 filer for å komme til høyre. Så da endte vi opp med en rundkjøring i deler av Sydney vi ikke kjente, og kom etterhvert tilbake til utgangspunktet og tok et par runder i nabolaget for å komme på rett vei igjen. Og da valgte vi høyre fil. Besøk på Gardermoen På vei til Abu Dhabi Trekkferje Men nå var vi på vei til Blue Moutains, et område vest for SYD kjent for vakkerhet og sin blå farge. Fargen kommer av at det fordamper olje fra eukalyptustrærne i området. På veien var det tid for å proviantere. Da stoppet en lady oss og måtte vite hvor vi kom fra. Og når hun fikk vite våre planer om å reise til Blue Mountains delte hun værmeldingen med oss. Og den lot seg ikke forene med utsikt og godt utbytte av turen. Så vi vendte turen nordover. For å unngå rush hours i SYD tok vi noen local routes og det ble det. Og det var interessant i seg selv. På bondelandet, enkle kår og hus, lite folk, store avstander, flott og fargerik natur, trekkferje. Minnet mye om Norge i terreng, mer om Hawaii i natur og omgivelser. Fra Penrith via Windsor, Wisemens Ferry, Mongrove, en detour gjør jo susen etter flyturen og en viss forvirring om hvor vi var, sulten snakker vi ikke om, ei heller hodepinen. Men vi traff en kar som visste råd, ga oss håp og en viss oversikt, vi tok detouren, var på vei mot Newcastle på kysten, og kartleseren visste om Entrance, dit tok vi veien. Og så kom vi over en bro, fikk se en campingplass, der var en ledig plass langs vannet. Og ja den var til oss. Så selv om vi da kom sent frem, kontoret var stengt, regn var i luften så ble vi tatt godt i mot. Plassen var pen, en dusj etter turen gjorde seg, for å stelle seg på flyturer er ikke high class. Så vi var fornøyd, sovnet i ni tiden og våknet i tolvtida - dagen etter...15 t søvn er ikke hverdagskost. Dagen ble brukt til å sove mer!!! Og til å lese seg opp på hva AU har å by på. Det regner – mye – og vi rakk ikke å betale for neste døgn for vi sov litt til. Og så ble det kvelden. No pro – vi har ferie, er sammen, har mange dager foran oss. Skriver dagbok, leser på alternative forslag, vil nordover til sol og Queensland, QLD. Klokka er blitt 22 og det REGNER...MYE. Vi reiser til sola uten tvil. I morgen. Nå er det snart kvelden igjen. Vi vet ikke helt hva vi vil dagene fremover, men vi vil ha sol og fint vær. AU har mye å by på uten tvil, utfordringen er å velge blant så mye. Vi har ikke all verdens utstyr, så vi må velge noe som passer. Det ordner seg selvsagt. Men førstevalget er sol og strand. Det har kartleseren bestemt!